Bokstreif – Februar 2020

Erling Sørli er en ivrig leser, og med bakgrunn som historiker, lærer og pedagogisk veileder, visste vi at han var en god gjest å invitere inn i vår faste Bokstreif-turné her på Holmestrandbibliotekene. Sørli startet presentasjonen med å beskrive hva som er en god bok for han, og inviterte alle som hadde lest bøkene han skulle snakke om til å komme med kommentarer og si om de var enige i hans tanker underveis.

 

Ikke alle bøkene som er listet opp her rakk å bli presentert, men Erling har i ettertid sendt litt tekst om hver bok, slik at man får en smakebit av alle sammen. Det ble gode dialoger rundt de bøkene han fikk gjennomgått og publikum viste stor iver og glede! Vi har allerede notert oss at han er ønsket tilbake ved en senere anledning. 

OMKRING MILJØ - PÅ SVÆRT ULIKE MÅTER

Om sammenhenger mellom samfunn, mennesker og natur.

Hyttebok frå helvete av Are Kalvø (2018)

En tullete tankevekker. Kalvø harsellerer over det han mener er overspent, hyklerisk, snobbete og i hvert fall latterlig dyrking av naturen. Dertil kommer den latterlige utstyrsgalskapen. Ei intelligent og morsom bok der Kalvø flirer av oss alle.

Hyttebok frå helvete av Are Kalvø. Are Kalvø holder en appelsin og et turskilt i bakgrunnen. Bokforside.
Sauebondens liv av James Reebank. Sauer på en åker med tre i bakgrunnen. Bokforside.

Sauebondens liv. Fortelinger fra den engelske landsbygda av James Reebanks (2015)

Reebanks er en sauebonde i The Lake District, lengst nord i England. Familien lever på en av ca 400 gårder som inngår i en tradisjonell og bærekraftig driftsform. Reebanks forteller om livet gjennom årstidene i dette jordbukssamfunnet, der tillitsfullt nabosamvirke bygger på ærlighet, nøysomhet og langsiktig interessefellesskap. Boka stiller denne kulturen opp mot det moderne samfunnets målestokker: Geografisk og sosial mobilitet, kortsiktig profitt og karrierebygging. Ei gripende bok.

Blå av Maja Lunde. En seilbåt ligger på siden på land. Bokforside.

Blå av Maja Lunde (2017) 

Andre del i Lundes «klimakvartett». Boka fletter sammen to fortellinger, den ene i 2017 om den norske klimaaktivisten Signe, den andre i 2041 der den franske småbarnsfaren David prøver å berge sin familie som er klimaflyktninger på grunn av ørkenspredning. Ei dyster bok, men ikke uten varme og – muligens – et visst håp.

Uår: Aftenlandet og Uår: Sweetwater av Knut Faldbakken (1974 og 1975)

Disse to romanene blir av mange framholdt som Faldbakkens beste. Med dem har forfatteren foregrepet klimakatastrofe-sjangeren.  På 70-tallet fokuserte klimaforkjemperne på å verne uberørt natur, stoppe forurensning og hindre at naturens reserver skulle bli tømt. Faldbakken plasserte sine klimaflyktninger på ei enorm søppelfylling, der de levde på restene fra overforbruk og i en frisone fra samfunnets overvåkning. «Aftenlandet» henspiller kanskje på «Der Untergang des Abendlandes» av Oswald Spengler (1918), en dystopisk spådom om vestens uunngåelige undergang.

Uår: Aftenlandet og Uår: Sweetwater av Knut Faldbakken. Forlatt område med bruer. Bokforside.

Menneske og maktene av Olav Duun (1938)

Boken forteller om en naturkatastrofe: Et fiskevær der de fleste omkommer i orkan og springflo. Duun undersøker store eksistensielle spørsmål. Hvordan klarer mennesker seg gjennom livets utfordringer, og hvordan bringer katastrofen fram det verste i noen, men det beste i andre mennesker.

Mennesket og maktene av Olav Duun. En mann står i fjæra og ser utover vannet med ryggen til. Bokforside.

OMKRING BARN OG FORELDRE OG OMVENDT

Fem bøker som kan kalles virkelighetslitteratur. De to første av disse bøkene ser med voksne barns blikk på gamle foreldre, men med svært ulike blikk. De tre siste ser med foreldres blikk på barn som har alvorlige funksjonshemninger, og forteller om foreldrenes kamp med denne situasjonen.

Jeg skulle ha løftet deg varsomt over. Nedtegnelser. av Wenche Mühleisen (2009)

Mühleisen er kjent som en skarp kvinneforsker og feminist, en kritisk analytiker. I denne boka skriver hun følsomt og søkende om møtet med mora, som er døende. Mor og datter har levd helt ulike liv, og på så stor avstand fra hverandre at de som voksne ikke kjente hverandre. Teksten forteller om hvordan forfatteren gjennom innlevelse blir kjent med den døende mora. For mora er det for seint.

Jeg skulle ha løftet deg varsomt over av Wencke Mühleisen. Sorthvitt bilde av en dame som holder en sykkel. Bokforside.
Det hvite badehuset av Thorvald Steen, Sorthvittbilder av en familie. Bokforside.

Det hvite badehuset av Thorvald Steen (2017)

Roman, såkalt virkelighetslitteratur. Forfatteren har en arvelig muskelsykdom. Foreldrene veit dette, men forteller ikke barnet om sykdommen. Forfatteren får tilfeldig vite om sykdommen og andre fortielser. Boka forteller om forfatterens bitre konfrontasjoner med mora, men også om hvordan han søker løsninger for å leve et godt menneskeliv med sykdommen.

Mødre og døtre av Tiril Broch Aakre. Familiebilde av mor og to barn. Bokforside.

Mødre og døtre av Tiril Broch Aakre (2019)

Forfatterens mor var bipolar. Boka forteller om barnas opplevelse på godt og vondt med ei psykisk sjuk mor.

Syngja av Lars Amund Vaage (2012)

Forfatteren er far til ei autistisk jente. De utvikler et slags språk: Sang.

Syngja av Lars Amund Vaage. Sorthvitt bilde av ei jente med skaut på et torg. Bokforside.

Tung Tids Tale av Olaug Nilsen (2017)

Tittelen henspiller på det sterke diktet av Halldis Moren Vesaas om kjærlighet og samhold under okkupasjonen. Boka forteller om den kampen mora må føre både mot og for sønnen, som har en form for autisme. Kampen gjelder relasjonen mellom mor og sønn, mellom dem og andre mennesker, etter hvert også å tilkjempe seg nødvendige tiltak fra samfunnet.

Tung tids tale av Olaug Nilssen. Bokforside.
Entré av Linda Gabrielsen. Bokforside.

Entré av Linda Gabrielsen (2019) 

Mora får en sønn med Down’s syndrom. Hun opplever at barnet blir sett som et uhell, en feiltakelse som skulle vært oppdaga og avverga. Vil ikke samfunnet ta imot dette mennesket?

OMKRING SPRÅKMAKT/MAKTSPRÅK

Komme til orde av Anders Johansen (2019)

Sakprosa. Norsk historie 1814-1913 om utvidelsen av demokratiet gjennom tilgang til offentligheten. Fra grunnlovsfesta trykkefrihet, men reelt adgang til å ytre seg bare for en smal elite i på Eidsvoll 1814, til allmenn stemmerett i 1913 med en gradvis breiere tilgang til ytringer i offentligheten.

Komme til orde av Anders Johansen. Undertittel: Politisk kommunikasjon 1814-1913. Bokforside.
Egalias døtre av Gerd Brantenberg. En mann i hushjelpkostyme og en dame i dress. Bokforside.

Egalias døtre av Gerd Brantenberg (1977)

Satirisk roman som speilvender språket i forhold til kjønn. Romanen beskriver et samfunn med speilvendt arbeidsdeling og maktfordeling mellom kjønnene.

Menn forklarer meg ting av Rebecca Solnit. Bokforside.

Menn forklarer meg ting (2016) og Alle spørsmåls mor (2018) av Rebecca Solnit

To samlinger med essay om kjønn, språk og makt. Forfatteren forteller om episoder der hun opplever at menn belærer henne om forhold som hun har mer innsikt i.

Alle spørsmåls mor av Rebecca Solnit. Kjønnssymbolet for kvinner. Bokforside.
Hvem sa hva av Helene Uri. Undertittel: Kvinner, menn og språk. Bokforside.

Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk av Helene Uri (2018)

Sakprosa. Uri er språkforsker. Hun beskriver, analyserer og kritiserer språkbruk som avslører grunnfesta kjønnsforskjeller, og som i seg sjøl bidrar til å grunnfeste dem.

Neste Bokstreif vil være onsdag 4. mars i Sande, torsdag 5. mars i Holmestrand og fredag 6. mars i Hof. Klokken 12 alle dager.

Du er hjertelig velkommen til en times tid med formidling av bøker og inspirasjon til lesing fra våre flinke bibliotekarer.

Translate »